Tidligere intensivpasienters opplevelse av pasientdagbok – en kvalitativ studie basert på intensivsykepleieres referater fra oppfølgingssamtaler

Bakgrunn: Tidligere intensivpasienter, og spesielt de som har vært sederte, kan ha økt risiko for å oppleve psykiske stressfaktorer som hukommelsestap og tilbakevendende minner, vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner fra intensivoppholdet. Slike stressfaktorer påvirker de tidligere intensivpasientenes evne til rehabilitering og kan føre til angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Når tilstandene oppstår i etterkant av kritisk sykdom og intensivopphold, omtales de som Post-Intensive Care Syndrome. Pasientdagbok er et tiltak for å forebygge lidelsene. Det er behov for ytterligere forskning om tidligere intensivpasienters opplevelse av pasientdagbok og dens betydning. Hensikt: Å beskrive tidligere intensivpasienters opplevelse av pasientdagbok basert på analyse av intensivsykepleieres referater fra oppfølgingssamtaler. Metode: 142 referater ble analysert med tematisk analyse. Consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ) sjekkliste for kvalitative studier ble benyttet. Resultater: Resultatene viste at tidligere intensivpasienter generelt opplevde pasientdagboken som en meningsfull ressurs som bidro til økt forståelse av intensivoppholdet. Pasientdagboken ble ofte beskrevet som et uttrykk for omsorg, selv om den ikke ble erfart som nyttig av alle tidligere intensivpasienter. Nedtegnelser presentert i kronologisk rekkefølge så ut til å gi et klarere innblikk i intensivforløpet. Bilder hadde stor betydning for de fleste, samtidig som mange rapporterte at det kunne være emosjonelt krevende å se bilder av seg selv som kritisk syk. Disse funnene understreker betydningen av å tilpasse både innhold og presentasjon av dagboken til den enkelte pasients behov og preferanser. Konklusjon: Pasientdagbøker ser ut til å ha betydelig verdi for mange tidligere intensivpasienter for emosjonell bearbeiding, samt å fremme en mer sammenhengende forståelse av intensivoppholdet etter utskrivelse. Resultatene fremhever behovet for individualiserte tilnærminger i utformingen av både skriftlige nedtegnelser og bilder for å sikre at dagboken oppleves som støttende. English abstract Former intensive care patients’ experience of patient diary – a qualitative study based on intensive care nurses’ notes from follow-up conversations Background: Former intensive care patients, particularly those who have been sedated, are at increased risk of experiencing psychological stressors such as memory disturbances and recurrent recollections of delusions or hallucinations from their intensive care stay. These stressors can affect patients’ ability to engage in rehabilitation and may contribute to conditions such as anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. When these conditions arise following critical illness and intensive care treatment, they are referred to as Post-Intensive Care Syndrome. The use of patient diaries has been introduced as a measure aimed at preventing or reducing these psychological consequences. However, further research is needed to explore former intensive care patients’ experiences with patient diaries and the significance of this practice. Aim: The aim of this study was to describe former intensive care patients’ experiences with patient diaries, based on an analysis of intensive care nurses’ notes from follow-up conversations. Method: A total of 142 notes were analyzed using thematic analysis. Consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ) checklist for qualitative studies was applied. Results: Findings indicated that former intensive care patients generally perceived the patient diary as a meaningful resource that enhanced their understanding of their ICU stay. The diary was frequently described as an expression of caring, although it was not experienced as beneficial by all patients. Entries presented in chronological order appeared to offer clearer insight into the course of the ICU admission. Photographs were highly significant for most participants; however, many also reported that viewing images of themselves during critical illness was emotionally challenging. These findings underscore the importance of tailoring diary content and presentation to individual patient needs and preferences. Conclusion: Patient diaries appear to hold substantial value for many former intensive care patients, supporting emotional processing and promoting a more coherent understanding of the ICU experience following discharge. The results highlight the need for individualized approaches in the preparation of both written diary entries and photographic material to ensure that the diary is supportive.